Hva er EUs varslerdirektiv?

Fristen for gjennomføring av Europaparlamentets og rådets direktiv 2019/1937 om beskyttelse av personer som rapporterer brudd på unionsloven nærmer seg. Den Formålet med direktivet er å pålegge bedrifter og offentlige virksomheter til å gjennomføre prosedyrer som skal sikre at ansatte kan konfidensielt rapportere brudd på loven.

Den personlige anvendelsesområdet

Enhetene som er angitt i direktivet som forpliktet til å innføre prosedyrer inkluderer:

1. Bedrifter sysselsetter minst 50 ansatte, uavhengig av arten av deres aktivitet,
2. Små og mikroforetak, som blant annet deltar i offentlige anskaffelser, bruker EU-midler, utsettes for hvitvasking av penger eller tilhører regulerte enheter i den finansielle tjenestesektoren,
3. Juridiske enheter i offentlig sektor.

Praktiske konsekvenser av implementering av direktivet

De nye forpliktelsene vil omfatte spesielt:

1. Utvikle en sikker og konfidensiell intern og ekstern varslerrapporteringsprosedyre (de såkalte rapporteringskanaler),
2. Sikre anonymitet og beskyttelse av varslere mot gjengjeldelse,
3. Gjennomføre overvåking og registrering av mottatte varsler,
4. Å iverksette oppfølgingstiltak for å stoppe brudd på loven og forhindre fremtidige hendelser.

Det nye regelverket gir gründere nødvendigheten av å justere de allerede eksisterende prosedyrene etter kravene i direktivet eller for å skape en omfattende -systemet i selskap for konfidensiell mottak, analyse og overføring av informasjon om brudd på loven. Driften av riktig fungerende systemer kan være håndteres av en trent ansatt, Data Protection Officer, eller et eksternt selskap.

Frist for implementering av de nye kravene

Enheter i privat sektor med minimum 250 ansatte og enheter i offentlig sektor er pålagt å implementere rapporteringsmekanismer innen 17. desember 2021 på siste. Fristen for private sektor juridiske enheter med færre enn 250 ansatte har blitt utvidet til 17. desember 2023.

Mulige sanksjoner

Enheter som ikke gjennomfører prosedyrene som følge av direktivet, og som særlig ikke klarer å innføre sikre rapporteringskanaler, vil være gjenstand for effektive, forholdsmessig, og frarådende sanksjoner. Beløpet av sanksjonen vil bli bestemt av den nasjonale lovgiveren.